It is copied from Wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5k
Authored under GFDL license: 

Norsk sprk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
G til: navigasjon, sk
Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for drlig standard og trenger en opprydning for  fikse dette.
Se hvordan man redigerer en side og stilmanualen for hjelp, og eventuelt artikkelens diskusjonsside.

Norsk er et skandinavisk sprk i den germanske grenen av den indo-europeiske sprkfamilie. Norsk er utviklet fra norrnt, men senere sterkt pvirket av dansk og nedertysk. Sprket tales av 4,5 millioner i Norge, og av omkring en million utenfor landet. Av disse har omkring 4,3 millioner sprket som frstesprk. Det finnes anslagsvis omkring 250 000 norsktalende utenfor Norges grenser, flest i Nord-Amerika. Talt norsk og svensk er gjensidig forstelige nesten uten problemer, dette gjelder ogs for norsk og dansk, men i litt mindre grad. Til gjengjeld er skriftlig norsk (spesielt bokml og riksml) og dansk svrt likt; se avsnittet mlformer under.
Innhold
[skjul]

    * 1 Genetisk klassifisering
    * 2 Fonetikk og uttale
    * 3 Mlformer
          o 3.1 Bokml og riksml
          o 3.2 Nynorsk og hgnorsk
          o 3.3 Samnorsk
    * 4 Dialekter
    * 5 Se ogs

[rediger]

Genetisk klassifisering

Skandinaviske sprk klassifiseres gjerne i to grupper: vestskandinavisk (insulr) og stskandinavisk (kontinental). Klassifikasjonen er basert p fonologiske forandringer fra norrnt. For eksempel heter det bru i vestskandinaviske sprk, men bro i stskandinaviske sprk. Derfor regnes islandsk og frysk til vestskandinaviske sprk, mens svensk og dansk regnes til stskandinaviske sprk. En slik klassifikasjon er ikke srlig relevant for norsk som helhet, fordi grensen mellom vest- og stskandinavisk gr tvers gjennom det norske dialektkontinuumet. Det nrmeste en kommer  klassifisere norsk p dette nivet, er  sortere standard srstnorsk inn under stskandinavisk, og de fleste vestnorske dialekter inn under vestskandinavisk.
[rediger]

Fonetikk og uttale

I norsk er det stor forskjell i fonetikken i de forskjellige dialektene. De stnorske dialektene har postalveolare eller retroflekse sprklyder i ord som "barn", "bart" og "burde". De vestnorske dialektene mangler oftest disse lydene. Det samme gjelder tykk L, en relativt sjelden sprklyd p verdensbasis. Den er srlig vanlig i trnderske dialekter i ord som for eksempel "klr", "sol" og "kule". Det er ogs dialekter som har palataliserte dentaler og skarre-r. Norsk har, som skandinavisk i sin allminnelighet, relativt mange ulike vokaler og bruker, utover det latinske basisalfabetet, tegnene ,  og .

Norsk og svensk skiller seg ut fra de fleste strre europeiske sprk ved  vre tonesprk. Andre sprk i Europa med strre eller mindre innslag av leksikalsk betydningsskillende ordintonasjon inkluderer estisk, baltiske sprk og noen sydslaviske sprk. Dansk og tyske dialekter omkring Kln har skalt std, eller glottal lukkelyd, som reflekterer et tidligere tonesystem.
[rediger]

Mlformer

Norsk sprk har to offisielle mlformer (skriftnormaler); bokml og nynorsk. Det finnes i tillegg en uoffisiell normert skriftnormal, riksml, og et lite mindretall holder fast ved en eldre nynorsknormering under navnet hgnorsk.

Majoriteten av den norske befolkningen (88-90 %) skriver enten bokml eller riksml. Andelen nynorskbrukere ndde en topp p rundt en tredjedel fr krigen, men har i etterkrigstiden vrt i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 %.
[rediger]

Bokml og riksml

Bokml og riksml er basert p den danske skrifttradisjonen, som flge av at dansk i lpet av senmiddelalderen kom til  bli landets offisielle sprk. Forskjellen mellom skriftlig dansk og norsk bokml/riksml er idag ikke stor. Frst i begynnelsen av det tyvende rhundre har sprket blitt tillempet i forhold til det danske. Hovedforkjemperen for denne retningen i norsk skriftnormering var Knud Knudsen (1812-1895), som nsket en regulering efter den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund. Eventyrsamlingene til Asbjrnsen og Moe bidro ytterligere til at norske ord kom inn i skriftsprket.

Dette sprket ble i praksis delt da riksml offisielt skiftet navn til bokml i 1929. Som flge av myndighetenes samnorskpolitikk ble det offisielle bokmlet avvist av store deler av befolkningen, som opprettholdt riksmlet som egen norm. Riksmlet normeres av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og benyttes bl.a. av store aviser som Aftenposten.
[rediger]

Nynorsk og hgnorsk

Det andre offisielle skriftnormalen er nynorsk, som ble utviklet av Ivar Aasen i 1842-73 utfra norske dialekter, og i opposisjon til borgerskapets og byenes dansknre sprk.

Ogs av dette sprket eksisterer det en uoffisiell norm, hgnorsk, som i likhet med riksml har brutt med den offisielle normeringen og opprettholder et mer tradisjonelt Aasen-landsml.
[rediger]

Samnorsk

Samnorsk var et planlagt sprk som skulle oppst ved sammensmeltning av bokml og nynorsk. Samnorsktanken er idag offisielt forlatt, men dominerte offisiell norsk sprkpolitikk i store deler av det tyvende rhundre, spesielt 1955-1965.
[rediger]

Dialekter

Norsk talesprk er i synkront perspektiv kjennetegnet av relativt store dialektforskjeller og sterke, livskraftige dialekter, spesielt sett i forhold til det lave folketallet i Norge. Dialektforskjellene kan blant annet tilskrives store geografiske avstander, og at fjellandskapet har begrenset kontakten mellom folk i tidligere tider. Det spesielle med Norge er likevel den sterke stillingen dialektbruk har ftt i nyere tid, ogs i mer formelle sammenhenger. Et norsk standardtaleml eksisterer, men er frst og fremst knyttet til riksmlet og moderate former for bokml slik enkelte taler p stlandet. Det har ellers ingen formell stilling, og brukes knapt i andre deler av landet. Ogs p nynorsk finnes det et standardtaleml, dette er gjerne knyttet til hgnorskbevegelsen.

En skiller mellom to store dialektgrupper i Norge, stnorsk og vestnorsk. Til stnorsk regnes stlandet, Trndelag og Nordmre; til vestnorsk regnes Agder-fylkene, Vestlandet inkludert Sunnmre og Romsdal, og Nord-Norge. (Det m likevel nevnes at bde romsdalsdialekten og dialektene i store deler av Nordland str i en mellomstilling i forhold til denne oppdelingen.) Et viktig kriterium for skillet er den skalte jamvektsloven (likevektsloven): i stnorske dialekter ble de trykklette vokalene a og u (og i noen grad i) fra norrnt svekket til e eller fullt bortfall i ord med lange (og dermed mer betonte) rotstavelser, men holdt seg uendret i ord med korte rotstavelser (gjelder ikke alle stnorske dialekter). Denne forskjellen finnes ikke i vestnorsk. Et annet kriterium er at mange stnorske dialekter har tykk L der skriftbildet har l eller rd, men vestnorske dialekter har oftest ikke dette trekket.
[rediger]

Se ogs

    * Bokml
    * Landsml
    * Nynorsk
    * Riksml
    * Russenorsk
    * Samnorsk
    * Norsk sprkutvikling 1850 - 1900
    * Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur (1953-)
    * Noregs mllag (1906-)
    * Norsk rettskrivning
    * Norsk sprknemnd (1952-1972)
    * Norsk sprkrd (1972-2004)

Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5k

Kategorier: Viktig opprydning | Norsk sprk | Germanske sprk
